Sjøen var viktig for all ferdsel og kontakt med omverden på denne tiden. Med båt kunne de ferdes langt og med tung verdifull last. Det som kjennetegner bronsealderen, er nemlig det nye metallet bronse. Bronsen erstatter til en stor del redskaper i stein, som kjennetegner perioden før, nemlig steinalderen. Bronse er en legering av tinn og kobber. Vi har ingen kjente tinn-eller kobbergruver fra Norge fra denne perioden. Det viser at det var omfattende handelsforbindelser med land som England og Spania hvor man hadde kobber- og tinngruver, men også fra andre steder i Europa.

I bronsealder endrer også gravskikken seg. Folk ble nå hovedsakelig gravlagt i steinrøyser, men også i jordhauger. Som oftest ble den døde brent og lagt i en liten steinkiste som ble dekket av en haug i stein eller jord. Noen få ganger får den døde med seg en bronsegjenstand. I Hvitsten er det funnet en bronsedolk i en av gravrøysene. Den er ganske enestående i sitt slag og vitner om at det var en viktig person har blitt gravlagt der. Det ligger mye arbeidsinnsats i å lage gravrøysene så det kan hende at flere ble gravlagt i samme grav på senere tidspunkt, såkalte sekundærgraver.

Mange av gravrøysene har vært betydelig mye større og mer synlige enn i dag. Folk har plukket stein fra røysene for å bruke til bålplasser og andre ting, noe som har gjort at flere av gravrøysen har blitt mindre og omrotet. Bronsealderens gravrøyser har tidligere vært viktige monumenter i landskapet og er fortsatt det. De har ligget her tusenvis av år og vi vil bevare disse også for kommende generasjoner.

Alle gravrøyser er fredet og det er ikke lovlig å ta eller flytte stein fra disse.

Bronsealderen I Norge varte fra 1700 -500 f.Kr.

Les mer om historiske funn og levemåter fra Vestby Historielag.