I kulturløype i Nes, Romerike går gjennom et landskap som har status som kulturlandskap av nasjonal verdi. Den går fra bygdas gamle kommunale sentrum, Herredshuset på Lillerommen, forbi mange steder med sentrale funksjoner i bygdas historie til bygdas eldgamle religiøse senter, Nes kirkeruiner bygd der det var norrønt hov.

Start ved Lillerommen, fradelt garden Rommen, som var kapellangard fra 1751 til 1890. Lillerommen bygd i 1840-årene, ombygd 1876 (m. banklokaler og herredsstyresal) og i 1914 (arkitekt Arnstein Arneberg). Huset leies i dag ut som serveringssted og selskapslokale.

I omegnen:  Vormsund ungdomsskole, og på nordsiden av riksvegen, Rommen golfpark. Vormsund tidligere posthus i godt bevart jugendstilhus – posthistorie. Vormnes-gardene med 1700- og 1800-talls hus var tingsted, lensmannsgarder, postkontor, Hypotekbankkontor.

Fortsett gangveg langs E16 og ta av t.v. langs den gamle vegtraséen (Kongevegen, seinere RV80) gjennom Vingersdalen med villabebyggelse fra etterkrigstiden. Vingersdalen gammalt småbruk med jordmorbolig. I nærheten stod smie.

Gangveg til Nes kirke, teglsteinkirke bygget 1860, (restaurert 2007-08). Inneholder bl.a. inventar fra den gamle kirken på Nestangen (se under).

Tilbake til vegkryss (m. stor furu) hvor vegen mot Nestangen tar av fra E16.  I nærheten av vegkrysset lå plassen Frydenlund. Våningshuset var på slutten av 1700-tallet i bruk som landhandleri, og her var også den første folkeskolen i Nes.

Vegen ut mot Nestangen er en del av en meget gammel veg som fortsatte nordover mot Fenstad.

Langs vegen til vegkrysset til Ullershov-gardene på høyre side. Navnet viser til et opprinnelig norrønt gudehov tilegnet guden Ullr. Gardene bygd opp på nåværende gardstun etter ras i 1725, de fleste husene fra 1800-tallet, noen få hus bygd i årene etter raset. – verneverdige gardstun

Søndre Ullershov. Var i 1700-årene sjefsgard hvor det bodde en høyere offiser.  

På venstre side av vegen utsikt mot Glomma og til nabogarden Disen. Prestegard fra 1727. I dag er selve gardsbruket eiet av private, mens den gamle hovedbygningen fortsatt er prestebolig.

Lenger framme på samme side, en stor, skålformet dump som markerer et stort leirras som gikk her i 1725 og som tok med seg begge de opprinnelige Ullershov-gardene. Fem mennesker og en rekke husdyr omkom i ulykken. Flere mindre leirras på slutten av 1700-tallet og beg. av 1800-tallet både ovenfor og nedenfor dette store Ullershovfallet.

I dumpa var det en tid ferjested for kryssing av Glomma, og her hadde Forsvaret fra 1950-årene til omkring 2000, lagret brumateriell for en nødbru i krigstilfelle

På høyre side, typiske ravinedaler som munner ut i den store evja i enden av Vingersdalen.

Videre ut mot kirkeruinene. Her, på nordsiden, lå garden Nes som var den opprinnelige prestegarden. På grunn av mange leirras ble jordvegen sterkt redusert og presten flyttet til Disen.

Kirken, langkirke fra1100-tallet, ble utvidet til korskirke i 1697. (I middelalderen en såkalt tridjungskirke). Brant ned etter lynnedslag i 1854. Fra 1912 er ruinene blitt holdt i hevd – seinest restaurert 2006-09. Brukes fortsatt til kirkelige handlinger og som konsertarena.

På nordsiden gravmonument over prosten og jubeloldingen Jacob Christian Finckenhagen (1756-1837).

Under Gyldenløvefeiden (1675-79) ble det anlagt en jordskanse rundt kirken, men den ble nedlagt kort tid etterpå. Da kirkebakken var det påbudte oppmøtested for soldater i legdshæren som kom i stand fra 1628, ble det med tiden en ekserserplass her på sørsiden av kirken. På slutten av 1700-tallet ble det også bygd et telthus, som seinere er flyttet til Kulmoen.

Selve kirkegarden ble delvis ødelagt ved leirras i 1728, hvorunder kister havnet i elva og fløt nedover Glomma helt ned til Fetsund.

Fra kirkeruinene går en kjerreveg/sti ut til selve spissen av tangen. Denne ble sterkt forkortet ved et leirras i 1737. På Glomma-bredden var det tidligere et ferjested for forbindelse over til Hennisand på østbredden. På Vorma-bredden var det likeledes ferjested for overfart til Haug på vestbredden.

Informasjon fra Jan Erik Horgen