EnglishSaltkoking var en viktig binæring for bøndene langs Oslofjorden. Salt sjøvann ble pumpet opp i saltkjelene med stor overflate så vannet fordampet. Det ble bygget tak over kjelene slik at regnvann ikke skulle tynne ut saltvannet. Derav navnet saltbu. Sarbuvollen het på 1700-tallet Saltbuevolden.
For å lage ett tonn salt, trengte man 33 tonn (kubikkmeter) sjøvann og så mye som 21 tonn ved. Veden kom ofte fra bøndenes egen skog. Inntekten gikk til å betale skatt og avgifter knyttet til gårdsvirksomheten.
Her på Sarbuvollen var et av de få steder det ble kokt svart salt, saltet den gang var gjerne grått og grovt. Sarbuvollen fikk navnet fra husmannsplassen Sarbuvollen under Nordre Høvik. Opprinnelsen til navnet kommer fra saltkoking, Salt-bu-volden.
Sarbuvollen ble kjøpt av Bærum kommune i 1901 for å anlegge båtplasser og folkebad. Sistnevnte hadde to nedstigningskummer for hhv. damer og herrer. Inngangsbilletten kostet 5 øre. Sarbuvollen Sjøbad ble nedlagt på 1930-tallet, da Torvøya overtok som det store badetilbudet og badegjestene ble rodd over til øya fra Strand, inntil regulær fergetrafikk tok over frem til 1962 når det skulle bygges ut ny rullebane på Fornebu.
På Sarbuvollen lå også i sin tid et feriested for nonner.
Kilde: Asker og Bærum historielag og Lokalhistoriewiki og Bærumhistorie.no ved Knut Erik Skarning