1908 ble Lørenskog etablert som egen kommune skilt ut fra Skedsmo. Skogen og sagbruket var næringsgrunnlaget for godseierkulturen i sør, jordbruket var fundamentet for bygdekulturen i midten og industrien og handelsnæringen i Osloområdet var grunnlaget for forstadskulturen langs jernbanen og hovedvegene i nord.
Mens de to andre kulturene gradvis svant hen, fortsatte forstadsbebyggelsen å vokse til den nå helt dominerer inntrykket av Lørenskog. De som flyttet inn arbeidet stort sett i Oslo.

Etter hvert har interessen for å få etablert industriarbeidsplasser skiftet til handels- og servicenæringer. Med etableringen av Sentralsykehuset i 1960 kom Lørenskog for alvor på kartet som lokaliseringssted for arbeidsplasser. Fra å være en stor utpendlingskommune gir Lørenskog i dag mange arbeidsplasser både for Oslofolk og for folk fra nabokommunene. Beliggenheten på aksen Oslo-Lillestrøm-Gardermoen og ved motorvegnettet gjør kommunen attraktiv for en rekke virksomheter, spesielt for transportbedrifter.