Drøbak har en lang tradisjon for både kunst og kunstnerliv, helt fra den gang Hans Gude i 1875 «oppdaget» Drøbak som sommersted for sin familie og sine kunstnervenner. Det var her Tidemand og Gude møttes for siste gang.
Også Christian Krohg ferierte mange somre i Drøbak i årene 1904 til 1912, på denne tiden hadde han ikke fast bopel. Chr Krogh var stadig å se vandrende i morgenkåpe og tøfler på jakt etter billedrammer og malersaker, eller en tur innom «Samlaget» etter god drikke. Han likte å prate med innbyggerne og fant mange av sine modeller gjennom disse møtene.
Krogh var temperamentsfull og samfunnsengasjert og var ikke redd for å ytre sin mening om utviklingen. Han mente at kunsten skulle tjene en samfunnsmessig funksjon og malte maleriet «Albertine i politilegens venteværelse» som henger på Nasjonalgalleriet, samt skrev boken «Albertine». Denne ble beslaglagt allerede på utgivelsesdagen for omtalen av seksuallivet og Krogh ble bøtelagt med 100 kr av Høyesterett.
Drøbak sin egen Anton Thoresen (1884-1968) var en godt likt maler. I han skildret sin hjemby i hundrevis av bilder og det hang et Thoresen bilde i de fleste hjem og han dekorerte veggene på Reenskaug hotell hvor også Knut Hamsun har sitt eget rom i etasjen over resepsjonen.
Fiskerkroken
En av byen vakreste gater er Fiskekroken med sine flotte bevarte trehus og rosehager. Et smug mellom torget og havnen. Familiene til fiskerne som bodde her leide ut husene sine til badegjester for å tjene en ekstra slant. Selv flyttet de til uthuset og livet foregikk rundt den enkle brygga hvor båtene var fortøyd, garnene hang til tørk og hvor vannposten kalt sladrebakk, var møtestedet for utveksling av siste nytt blant de lokale innbyggerne.
Levende kunstnerby med 10 gallerier
I dag er Drøbak en levende kunsnterby med en rekke gallerier, kunstnerverksteder og flotte butikker med design, mote og interiør i de trange gatene i og utenfor bykjærnen.
English