EnglishDrøbak var i 1842 det første stedet som fikk bystatus i Akershus. Helt siden istiden har det bodd folk på Oslofjordens smaleste punkt. Vikingene kom med langskip langs fjorden og ett av tingstedene var ved Husvik. Bosetting har det vært til tross for de bratte skrentene som gjorde arbeidet med å frakte materialene opp og ned til vannet hardt og krevende. Det har vært flere teorier om Drøbak sin opprinnelse og hva det betyr. Men at “Drugbakir” eller “Drugibakki” kommer av drøy bakke, er den mest sannsynlige teorien.
I begynnelsen var Drøbak et beskjedent strandsted med fiskerhytter som klorte seg fast til berget. På begynnelsen av 1700 tallet økte virksomheten i Drøbak gjennom eksporten av «Hollandske bjelker» som ble brukt i det store oppdemmingsarbiedet i Holland. Trelasten ble eksportert som bjelker fordi det manglet sagbrukskapasitet her i området. Hollenderne brakte med seg varer som korn, gryn, ost, smør, stoffer, taksten og teglsten. Byens storhet kom med kjøpmennene og seilskutene og innbyggerantallet økte etterhvert til 7-800 «sjæler» på begynnelsen av 1800 tallet. Drøbak hadde betegnelsen “ladested” på samme måte som Son og Hølen. Å navigere store seilskip i trange farvann var ikke lett, heller ikke å seile helt inn til Christiania. Derfor valgte skipperne å losse og laste i Drøbak.
Kjøpmann Niels Carlsen var en meget rik mann, og en stor seilskutereder som eide 10 skip. Foruten rederivirksomheten, drev han trelasthandel og bankier- forretning. Han valgte ut en av sine beste tomter og bygget Drøbak sin første kirke med tømmer fra egen skog. Kirken har hatt en sentral plass i byen siden den gang. I 1787 skjenket Bispedatteren Anna Pauludan (enke etter Christen Carlsen) eiendommen til understøttelse for fattige enker av borgerskapet og bygging av et hus for disse. Huset er det nåværende “Hospitalet” som også i dag er et eldresenter, og ligger som flott nabo til kirken.
To personer fikk stor betydning for Drøbaks utvikling. Den ene var sorenskriver Hans Peter Ellefsen som kjøpte eiendommen på torget kjent som «Skrivergården». Den andre var Frederik Ring som var en holden mann og eventyrlig person som hadde tilbragt mange år i Sør-Amerika. Han etablerte handelsvirksomhet med import av tekstiler. Ellefsen og Ring gikk sammen om etableringen av Follo Sparebank i 1843.
Drøbaksundet sin strategiske beliggenhet gjorde at Kong Christian Frederik i 1814 bestemte at 3 kanonbatterier skulle anlegges langs fjorden. Festningsverkene ble fra 1846 stadig utvidet og fullført i 1853. Under Kong Oscar den Førstes besøk den 23. August 1855 fikk festningen navnet Oscarsborg. Drøbak ble garnisonsby, og forholdet til Staten og det militære har vært av stor betydning for det lokale samfunnet gjennom alle år. “Borgen” ble en stor og sikker arbeidsplass for alle slags håndverkere og fagfolk, og militær personell ble synlige elementer i Drøbak-miljøet.