EnglishEn oppgangssag er en vanndrevet sag som ble brukt til å skjære tømmer til planker og bord. Den har et rett sagblad som beveger seg opp og ned, festet i en ramme koblet til et vannhjul med en veivaksel. Oppgangssaga var en viktig del av trelastindustrien i Norge fra 1500-tallet til 1800-tallet og revolusjonerte måten tømmer ble bearbeidet på.
Før oppgangssaga ble introdusert, kunne man kun få to bord fra hver tømmerstokk ved å kløyve den med øks. Med oppgangssaga kunne man skjære mange planker fra én stokk, noe som økte effektiviteten betraktelig. Dette var spesielt viktig for eksport, da det var stor etterspørsel etter planker og bord i Europa.
Oppgangssaga ved Gjersjøelva er en rekonstruert versjon som viser hvordan vannkraft ble brukt til å drive sagbladet. Denne saga er et flott eksempel på hvordan teknologi fra middelalderen ble brukt til å utnytte naturressurser på en effektiv måte. Besøkende kan se demonstrasjoner av saga hver vår og høst, og lære om dens betydning for lokal industri og handel.
Oppgangssaga spilte en avgjørende rolle i utviklingen av norsk trelasthandel og bidro til veksten av flere småbyer langs kysten. Den gjorde det mulig å produsere trelast raskere og mer effektivt, noe som førte til økt eksport og økonomisk vekst. På slutten av 1800-tallet ble oppgangssaga gradvis erstattet av sirkelsager, som hadde enklere mekanikk og høyere skjærehastighet.
Oppgangssaga vi ser her gir et fascinerende innblikk i historisk teknologi og industri. Den viser hvordan innovasjon og bruk av naturressurser har formet samfunnet og økonomien gjennom tidene og er en del av Norges industrielle arv som bidro til å bygge landet.
Det er også en Lokomobilsag på området, en flyttbar dampmaskin til å drive sagbruk. I 1850 kom den første norske dampmaskinen produsert ved Myrens Verksted i Christiania. På Ljansbruket kom den første lokomobilen i år 1900 og den ga jobb til 20 mann og eierene fortsatte å utvide virksomheten og hadde på sitt meste 16 lokomobiler. Lokomobilen er utlånt fra Follo Museum.