EnglishSon, kalt Zoen var en svært viktig havn for eksport av tømmer fra 1650-1850. Son kalles Hollenderbyen da det var tømmerhavn under hollændertiden på 15- og 1600 tallet. Tømmer ble hogget i området og ble fløtet ned elven fra Hølen hvor det var sagbruksdrift. Som utskipningshavn for Hølen tjente Son store penger og byen vokste raskt fra 1650 tallet.
Hollandske skip kom for å hente norsk tømmer, men de brakte også handelsvarer fra mange forskjellige land til Norge. Opprinnelsen til Son går imidlertid enda lenger tilbake. Inne i utløpet av Såna, i bunnen av Sonbukta, ble det etablert et handelssted i middelalderen, og kanskje allerede i vikingtiden.
Oslofjorden ble kalt Zoon Water som vitner om viktigheten av fjorden for hollenerene. Flere av bygningene i Son er fra denne storhetstiden som handelshuset Thornegården fra 1641, tobakkspinneriet Spinderigården fra 1700-tallet og Huitfeltgården fra 1800-tallet, hvor Chr. M. Falsen skrev utkastet til Norges grunnlov (i følge Sigrid Undset og Nils Kjær).
SE VIDEOEN "Verden kom sjøveien til Son" om Son sin historie.
Son sin vekst stagnerte etter 1720 da Moss ble et større og viktigere kjøpsted. På begynnelsen av 1900 tallet (1900-1910) var Son en kunstnerby som flere av byene langs kysten.
Son har også lange tradisjoner med båtbygging.