Bedehuset på Rødtangen er et minnesmerke fra en tid der den religiøse virksomheten var sentral blant folk flest.

I Hurum sto «frikirkeligheten», altså menigheter utenfor Den norske kirke, sterkt på 1800- og 1900-tallet. Andelen innbyggere som var med i andre kirkesamfunn lå på landstoppen, i Holmsbuområdet gjaldt det nesten hver tredje innbygger. De frie evangeliske forsamlinger samlet mange, men til og med mormonerne (Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige) kom til Holmsbu og døpte folk i Drammensfjorden. En av deres ledere ble bøtelagt av Høyesterett for helseskadelig virksomhet etter å ha hugget hull i isen for å gjennomføre dåp av fem nye medlemmer i februar måned.

Den religiøse møtevirksomheten skjedde i begynnelsen gjerne i hjemmene, men etter hvert som menighetene vokste, kom behovet for egne forsamlingslokaler. Det første som ble bygget var bedehuset i Holmsbu, deretter kom bedehuset på Rødtangen i 1909. Kvinneforeningen på stedet sto bak, og dette bedehuset hadde en luthersk profil, men med friere møteformer enn kirkens gudstjenester. Her ble det også drevet søndagsskole og innsamlinger til misjonsarbeid, og mye av aktiviteten foregikk på hverdager, da kirkene uansett var stengt. Det sier litt om engasjementet at bedehuset ble bygget på et sted med så liten beflokning. Rødtangen var på det høyeste i 1930 med 148 innbyggere, i dag er det ca. 40 fastboende her.

I dag er det meste av denne virksomheten nedlagt, og bedehusene solgt som privatboliger eller til andre formål. Som bedehuset på Rødtangen, som nå er grendehus for hele befolkningen, eid av Rødtangen fastboendeforening. Med kunstutstillinger og kulturaktiviteter har dette også blitt et kulturhus som trekker turister og besøkende som ikke sogner til Rødtangen. Det samme gjelder bygdas eldste bedehus, i Holmsbu, som er i privat eie og lånes ut til arrangementer og utstillinger under navnet «bdhuset».