5 ting du ikke visste om Akevitt
Akevitt har en lang og rik historie i Osloregionen, og hos oss kan du oppleve alt fra akevittens historiske grunn til akevitten brukt på nye og spennende måter i mat og drikke fra Osloregionen.
1. Akevitt er bærekraftig
Overproduksjon av korn i Osloregionen i gamle dager, førte til at bøndene startet med dyrking av poteter – og en nærmest perfekt symbiose hvor potetene gikk til mat, potetskrell og rester til spritbrenning, som også ga biproduktet dranken. Dranken gikk til kua og ga bedre melkeproduksjon – kanskje ikke så rart at akevitt og ost er nydelig sammen.
Selv i dag er akevitten en viktig utnyttelse av restprodukter, den produseres fremdeles på ukurante poteter, rester og skrell. Når du besøker Atlungstad Brenneri lærer du mer om hvordan akevitt blir produsert, Atlungstad Brenneri er Norges eneste genuine potetspritbrenneri som fortsatt er i drift. På Løiten Brænderi kan du sågar oppleve akevittens historie og tilvirkning i form av skuespill ved å bli med på En Akevisitt, en unik enmannsforestilling og Norges mest spilte teaterforestilling. Verdens største akevittprodusent i dag ligger i Osloregionen og heter Arcus.
2. Akevittkrydderet karve mot utro ektemenn
Krydderne i akevitt ble valgt ut på grunn av deres medisinske virkning på kroppen. Man trodde at røde planter skulle være bra for blodet, hjerteformede blader er gode for hjertet, også videre. Noe av dette kjenner vi også i dag, med fennikel som er godt for magen for eksempel. Men det var også litt mer alternative effekter de kunne ha; karve skal visst kunne kurere utro ektemenn!
Karve er det viktigste krydderet i akevitt, og er et vanlig krydder i Norge som fantes naturlig i Osloregionens fauna.
3. Akevitt – en beskyttet betegnelse
«Norsk akevitt» er en beskyttet betegnelse, på samme måte som cognac. For at produktet skal kalles «Norsk akevitt» kreves det at det brukes potetsprit fremstilt i Norge av minimum 95 % norske poteter, og modnet i eikefat i minimum 6 måneder, og den må inneholde karve og/eller dillfrø.
En nasjonal stolthet som akevitten har også sine egne festivaler og arrangementer. Et høydepunkt er Norsk Akevittfestival på Gjøvik hver høst, eller Pultost- og akevittdagene i Løten. Akevittruten har turer, foredrag og andre aktiviteter med akevitt som tema.
4. Akevitt til enhver anledning og i ny drakt
Fra at akevitt var noe man kun drakk iskaldt til jul, er det nå en drikk som stadig oftere tas frem også ved andre anledninger. Bartendere, både i Norge og internasjonalt, har virkelig fått opp øynene for akevitt som drinkingrediens, og det finnes akevitter til så godt som ethvert måltid og anledning.
Oslo er regionens utelivsscene nummer én, og akevitt brukt på nye måter kan være spennende å utforske under et besøk på trendy steder som Himkok, Svanen eller Edda. Du kan også bli med Oslo Guidebureau på en akevittvandring i Oslo.
5. En merkelig butikk kalt Vinmonopolet
Gjennom 1800-tallet hadde man blitt stadig mer klar over alkoholens skadevirkninger, ikke minst alle de sosiale problemene knytta opp mot fattigdom og vold i hjemmet. Det ble i 1916 innført forbud mot omsetning av brennevin. Etter brennevinsforbudet ble sprit kun tillatt til medisinsk bruk, noe som resulterte i at det i 1923 ble skrevet ut 1,8 millioner resepter.
Hvis du heller vil bli servert akevitt perfekt matchet til mat, har Osloregionen mange spisesteder som er eksperter og til og med autoriserte for nettopp dette.
Kartet nedenfor viser vei til akevitt setifiserte restauranter, barer, destillerier og historiske steder med tilknytning til akevitt produksjonen.